MaleriNomade
Min illustrasjon til Åse-Marie Nesses dikt «Nomade» i samlingen Nomadesonger fra 1978. Pilegrimene som vandrer til fots, har noe av nomaden i seg. Jeg har prøvd å få fram stemningen i det kjølige sølvskimmeret i månelyset, i kontrast til det varme, glødende lyset fra bålet.
Vis meg din verden
slå opp teltet, vakre nomade
brei ut dine brokete teppe
så eg kan danse
vis meg dine kjelder
i sanden, vis meg dine spor
på mange vandringsvegar
i andre kvinners hagar
i barnesmil og song
tenn eit bål for meg om kvelden
eg vil varme mine hender
på det gode du har levd
når det sloknar
skal eg stryke bort
det vonde
og den første stjerne skin
over to eldgamle nomadesjeler
som endeleg er heime
hos kvarandre
Åse-Marie Nesse
Nomade
Min illustrasjon til Åse-Marie Nesses dikt «Nomade» i samlingen Nomadesonger fra 1978. Pilegrimene som vandrer til fots, har noe av nomaden i seg. Jeg har prøvd å få fram stemningen i det kjølige sølvskimmeret i månelyset, i kontrast til det varme, glødende lyset fra bålet.
Vis meg din verden
slå opp teltet, vakre nomade
brei ut dine brokete teppe
så eg kan danse
vis meg dine kjelder
i sanden, vis meg dine spor
på mange vandringsvegar
i andre kvinners hagar
i barnesmil og song
tenn eit bål for meg om kvelden
eg vil varme mine hender
på det gode du har levd
når det sloknar
skal eg stryke bort
det vonde
og den første stjerne skin
over to eldgamle nomadesjeler
som endeleg er heime
hos kvarandre
Åse-Marie Nesse
Men du syng, Irina
Min illustrasjon til Åse-Marie Nesses dikt om Irina Ratusjinskaja, som satt i sovjetisk fangenskap for å skrive dikt og følge sin samvittighet og kristne tro. Hun fikk ikke lov til å skrive, men skrev på et såpestykke og fikk diktene smuglet ut. Åse-Marie Nesse skrev diktsamlingen Men du syng, Irina til støtte for henne i 1986.
Og dei henta deg seint i september
Og dei reiv opp ditt liv med røter
Og dei murte sommaren inne
Men du heldt fram med å synge
Og dei røva din blømande ungdom
Og dei raka ditt hovud og hånlo
Og dei kledde deg i sekk og aske
Men du heldt fram med å synge
Og dei låste di dør med sju segl
Og dei slo av himmelens sol-omn
Og dei sløkte måne og stjerner
Men du heldt fram med å synge
Og dei saga opp dagen i bitar
Og dei gav deg mørket å ete
Og dei gav deg mismod å drikke
Men du heldt fram med å synge
Og dei?
Og du skapte deg om til ei svale
Og du flaug over land og rike
Og du vekte ein varme i verden
Men dei sit i buret dei bygde
Og du stig mot ein tinde i tida
Og du teiknar ei strime i rømda
Og du skin som ei morgonstjerne
Men dei kryp omkring som i blinde
Og du syng for ei søster i sorga
Og du bed for ein bror under dommen
Og du trur på ein gud full av miskunn
Men dei tener mørkare makter
Og du lyder eit høgare lovverk
Og du løfter ein kvelv over støvet
Og du søker ein dråpe av sanning
Men dei stiller ingen spørsmål
Åse-Marie Nesse
I forgårs
Min illustrasjon til diktet «I forgårs» fra Åse-Marie Nesses samling Men du syng, Irina. Diktet handler om Irinas barndom. Da jeg illustrerte disse diktene, måtte jeg lese en del om Ukraina, et land med rik kultur. Bildet er fra fødebyen hennes, vakre Odessa ved Svartehavet. Jeg ber for fred, beskyttelse og en bedre framtid for Ukraina – og tenker på alle barna.
I forgårs var du ennå eit barn –
eit sommarbarn på dei store sletter
med hestetramp og knirkande høyvogner,
vegen strak som eit nystroke fletteband
midt i ein kveiteåkers viftande gullhår –
i Ukraina, i Ukraina –
I forgårs var du ennå eit barn –
som hoppa paradis i bestefars hjarte,
ein eventyrhage med snorrette gangar –
din lette fot så vidt nedpå jorda,
men himmelen var aldri langt borte –
i Ukraina, i Ukraina –
I forgårs var du ennå eit barn –
boren på hender av bestemors bøner,
polske og hemmelege, innoverlysande,
med høge, nikkande solsikkeandlet
som vogga deg sakte, sakte i søvn –
i Ukraina, i Ukraina –
Åse-Marie Nesse
Ny musikk
Min illustrasjon til diktet «Ny musikk» av Åse-Marie Nesse i samlingen Eg tenner eit fyrlys fra 1983. Jeg har brukt de to Torungen-fyrene i Arendal som modell, med gode minner fra besøk der.
På Lille Torungen var jeg på en uforglemmelig konsert under jazzfestivalen. Kari Bremnes sang og deklamerte tekster av Edvard Munch, akkompagnert av Kjetil Bjørnstad, som hadde komponert melodiene. Flygelet kom med helikopter og ble plassert rett på svaberget. Havet lå blikkstille og lyttet sammen med flere hundre mennesker som hadde kommet med ferje en vakker julidag.
Musikken har makt til å forene menneskehjerter over hele verden.
Kjærleiken –
meir enn søt musikk for to
i klassisk stil
og i same dur som før …
eit orkesterverk til tusen! eit samspel
med rom for nøye gjennomtenkte
improvisasjonar
ein enda nyare Ny Musikk
i årstiders rytme
og andedrag
ein ufullenda symfoni
ennå berre vanskelege teikn
i partituret
det blir ingen generalprøve
berre ustanselege forsøk av amatørar
og utan dirigent
dei første øvingar så vidt i gang
ei harpe her, ein cello der
det er viktig å få rytmen i blodet
to pauker driv og øver pianissimo
ei piccolo-fløyte øver fortissimo
og stadig fleire førstefiolinar
oppdagar gleda
ved å akkompagnere klaveret
basunane forkynner den nye pakt
også evangeliet etter Bach står skrive
i første sats, i sekstendels noter
høyr orgelbruset frå skrøpelege beinpiper
kjærleiken kjenner ingen aldersgrenser
nest siste sats blir kanskje ein Scherzo
Åse-Marie Nesse
Båtbarn
Min illustrasjon til diktet «Båtbarn» av Åse-Marie Nesse fra samlingen Eg tenner eit fyrlys fra 1983. Diktet minner meg om de vietnamesiske båtflyktningene og deres barn og barnebarn, som har gitt samfunnet vårt så mange dyktige medborgere.
Så mange barn flykter fra krig og fattigdom og prøver å redde livet sitt. Mange kommer aldri fram. Vi må arbeide for fred og hjelpe hverandre.
Liten Thao står og spør med heile kroppen:
Er du venn?
To brune kne tett inntil einannan
tør ikkje heilt vere trygge.
Ikkje ennå.
Hendene er på veg.
Når han opnar den høgre
flyg spørsmålet ut
som ein gyllen sommarfugl
med halvklemte venger.
I venstre handa
gøymer han ein ørliten rest
av rismarker, bøffelrygger, bambus
sølvfisk og silkestrå
ved elvekanten.
Men augo, augo spør
frå eit havsdjup av tillit.
To store blanke speglar
for det sannaste i deg:
Er du venn?
Vesle Thao, vesle riskorn i verden,
du står på eit dekk i daggry
og gir oss ikkje ro.
Det er du som reddar oss
frå undergangen.
Åse-Marie Nesse
