Om Åse

Åse Ottersen, født 1961 i Flekkefjord.

Jeg likte å tegne og male fra jeg var liten og male-utstyr som staffeli og tuber stod alltid øverst på ønskelisten. Når jeg så noe vakkert i naturen ønsket jeg å gjengi det. Gjennom et kurs i Rosemaling lærte jeg å bruke jordfargene, og da ble landskapsmaleri enda mer spennende.

Da Hans Olav og jeg ble sammen, var kunst den store felles interessen. Vi malte mye sammen, tok med niste og var ute hele dagen på steder der vi fant fine motiver, som eksempel på svabergene på Langenes utenfor Kristiansand.

Friluftsmaleri er blitt en livsstil og i perioder har vi bodd i campingbil og stoppet på mange fantastiske steder hvor vi malte både i Norge og Italia. I Assisi fant vi uendelig med motiver som skiftet med lys og årstider, og der ble vi boende. Vi har prøvd å gjenskape den spesielle atmosfæren av fred, glede og kontemplasjon som vi fant der. Naturen er Guds Skaperverk som springer ut fra hans tanker og kontakten med naturen åpner for kontaktet med Gud. Å male blir da en form for meditasjon og bønn. Billedkunst kalles også utsmykning, og et maleri er som et smykke på veggen, men det skal ikke bare dekorere, men også gi rom for refleksjon og meditasjon, og kunsten kan bli et vindu for sjelen mot det transcendente.

Vi kom til Assisi første gang i august 1983 og ble betatt av stedet og bodde der gjennom vinteren, så flyttet vi fast fra 1986 til 1992 og så fra 2011 til 2023, til sammen omtrent 20 år. Den danske kunstneren Elna Breiholt har kalt Assisi for "Sjelens Hjem" og det er jeg helt enig i.

De tre siste årene har vi bodd på Vernhaugen midt inni skogen, litt sør for Lillehammer, med utsikt over til alle kanter. Jeg har malt skogsmotiver like utenfor dørene våre og ved Hallatjernet hvor vi pleier å gå tur.

Jeg er først og fremst elev av min mann Hans-Olav og vi skal stille ut sammen. Vi har 8 barn og 8 barnebarn, så her er litt om ham:

HANS-OLAV OTTERSEN (f.1945) er født i Kristiansand men vokste opp i Flekkefjord hvor faren drev butikk, først jernvarer, så Sport og Fritid. Han er hovedsakelig selvlært, men fikk et godt grunnlag av sine egne foreldre som malte. Han ønsket å male lyset og det vakre, og arbeidet direkte etter naturen. Han reiste og oppholdt seg mye i utlandet for å studere kunst, og å se originale klassiske kunstverk på museer fra Rembrandt og Renessansen; Tyskland, Nederland, Italia, Hellas og Frankrike. Han har malt mange portretter og hatt flere separatutstillinger i Norge; Flekkefjord, Kristiansand, Arendal, Grimstad og Bergen.

I Italia separatutstillinger i Perugia og Gardasjøen, Galleri «Fontanarte» i Spoleto våren 1984 og under den internasjonale Festival dei Due Mondi i 1990 som fikk veldig gode kritikker. Han har stilt ut sammen med kunstnere for fred, i Assisi, Firenze og Den Irakiske Ambassaden i Roma.

Han presentere seg slik:
Vi trenger kjærlighet, ikke hat.
Vi trenger lys ikke mørke.
Vi trenger harmoni, ikke disharmoni.
Vi trenger sannhet, ikke løgn.
Vi trenger livet, ikke død.
Derfor maler jeg det vakre, lyset og gleden ved livet.
På denne måten sloss jeg mot destruksjon.
Musikken i sjelen blir inkarnert i lyset i maleriet.

Sitater fra kritikker:

Duccio Travaglia RAI Radio televisione Italia:
«Kort sagt, en fullkommen maler, ekstremt interessant og fruktfull, Hans intense og meditative malerier dekker et område aldri likegyldig eller oversofistikert. Vi skal sikkert høre mer om Hans-Olav i fremtiden.»

Sandro Morichelli, Corriere, kalte Hans Olav en ny Rembrandt og utnevnte ham som den beste utstillingen under Festival Dei Due Mondi:
«Den rene virkelighet, delikatessen minner oss om kunst som vi lenge har savnet.»

Gianlugi Fontana, gallerist Fontanarte:
«Endelig, verkene av Hans-Olav, trenger ikke presentasjon, langt mindre kritikk,
Bare å bli beundret lenge som når vi er i museer. Dette har vi ventet på lenge.»